Nå er det en stund siden 17. mai og det begynner å synke sakte inn at vi faktisk ikke er russ lengre. På en måte deilig, med det er enda mer trist og tungt å tenke på at vi har blitt en så spleisa gjeng og opplevd så ufattelig mye sammen og at det ikke skal være noe russetid mer. Helt siden vi satte føttene våres inn på skolen høsten 2010 begynte moroa for fult! Russekroer, planlegging, dåpen, knuter, Eggemoen, grillingene, bursdagene, treffene, rullingen og revyen er noen av tingen som har brent seg fast til gode minner. Det er ikke bare måneden som var som vi russen har brent fast til et minne, men også året vi har bak oss som har vært så utrolig fantastisk, det har vært gøy og ikke minst minneverdig, og det kommer nok aldri til å bli glemt av noen av oss på 92-kullet. Men nå er alt over og vi skal spres utover for alle våre vinder! Men vi blir nok ikke glemt, vi har virkelig fått vist oss frem nå. Både på det gode og på de mindre bra, men for alle del håper vi på at vi blir husket som en knakenes flott kull. Det blir jo tross alt ikke mer morro enn man lager sjæl, og det har vi så absolutt gjort. Så tusen takk til alle som har vært tålmodige med oss, russestyret, politiet, andre som har hjulpet oss, kjære Underbare-jentene og ikke minst alle som har vært russ i år!